Testopptak før intervjuet eller justering underveis: hva lønner seg?

Når jeg veileder deltakere i vurdering, oppsett og testopptak, ser jeg to vaner igjen og igjen. Den første er å rigge opp, sette seg ned og begynne å filme, og så rette på lys og lyd etter hvert som man ser hva som skjer. Den andre er å sette av en fast, kort runde med testopptak mens rommet fortsatt er tomt eller bare har en stand-in i stolen, og først deretter slippe gjesten inn.

Begge fremgangsmåtene fungerer i den forstand at man kommer i mål med et opptak. Forskjellen ligger i hva man risikerer underveis. Denne teksten sammenligner de to, steg for steg, og ender med en anbefaling jeg står for etter flere år med å følge deltakere gjennom nettopp dette.

Å justere mens intervjuet pågår har én klar fordel: du sparer tid i forkant. Hvis gjesten har fem minutter og kommer rett fra et møte, kan det virke fornuftig å starte med en gang og trimme lyset mens samtalen går. Du ser også den reelle personen i stolen, ikke en erstatning, og det kan være nyttig for hudtoner og klær.

Svakheten er at feilene du oppdager, ofte oppdager du for sent. En refleksjon i brillene dukker opp først når gjesten lener seg fram. Hvitbalansen drifter når skyene flytter seg utenfor vinduet. Da må du avbryte, og avbrudd i et intervju koster rytme og ro hos den som blir intervjuet. Noen ting lar seg heller ikke rette i etterkant, som en overstyrt hudtone eller en lampe som flimrer mot lukkertiden.

• Sparer tid hvis gjesten har lite av den
• Feil oppdages mens kameraet går
• Avbrudd forstyrrer samtalen og gjesten

Testopptak betyr at du etter oppsettet tar et kort opptak, helst med en kollega eller deg selv i stolen, og ser det på en skjerm som er større enn kameraets lille display. Du sjekker eksponering, farge, bakgrunn og lyd, og du spiller opp igjen for å høre etter støy fra ventilasjon eller trafikk.

Jeg ber deltakerne sette av en fast tid, gjerne tjue til tretti minutter, og skrive ned det som ble justert. Det er ikke mye, men det gjør at du kommer til intervjuet med en avtalt tilstand og ikke med et håp. Samtidig vil jeg være ærlig: et testopptak med stand-in viser ikke alt. Gjestens briller, klær og hvordan vedkommende sitter kan endre bildet, og det må du regne med å ta små grep på også da.

• Sett av omtrent tjue til tretti minutter
• Se opptaket på større skjerm, ikke kameradisplayet
• Skriv ned hva du endret

Regnestykket er enkelt. Justering underveis koster ingenting i forkant, men kan koste et intervju som må tas om igjen, eller en gjest som mister tråden. Testopptak koster tid før dagen og krever at du kommer tidlig til lokalet, eventuelt at du leier det en halv time lenger.

I praksis har jeg sett at de som tester, bruker mindre samlet tid, fordi de slipper å rette opp i etterarbeid det som kunne vært løst med en lampe som ble flyttet. Det gjelder særlig i rom med blandet lys fra vindu og lamper, der fargetemperaturen skifter gjennom dagen. Nå om høsten, når dagslyset endrer seg raskt og er lavt, merkes dette ekstra godt og kan snu et ellers pent oppsett.

Jeg anbefaler testopptak før intervjuet, nesten uten unntak. Ikke fordi det gir identisk resultat i hvert rom, for det gjør det ikke. Utstyret og rommet setter grenser, og et lite rom med lav himling og hvite vegger kan aldri gi samme separasjon som en dyp scene. Men testen lar deg se grensene mens du fortsatt kan gjøre noe med dem.

Samtidig er justering underveis ikke forbudt. Den hører hjemme som en liten finpuss etter at grunnarbeidet er gjort. Tenk testopptaket som fundamentet, og de små korreksjonene i intervjuet som detaljene. Snur du rekkefølgen, bygger du på sand. Det er også slik vi legger opp øvelsene på kurset: deltakerne rigger, tester, retter og først deretter inviterer de gjesten inn.

• Test først, finjuster under samtalen
• Regn med at rommet setter grenser
• Bruk gjerne en stand-in i stolen

Start med en rask vurdering av rommet: hvor er vinduene, hvor høyt er taket, og hva står bak den som skal sitte? Rigg deretter lys og kamera, og ta et testopptak på to til tre minutter. Se det med hodetelefoner og på en ordentlig skjerm.

Sjekk tre ting i rekkefølge: er ansiktet riktig eksponert, er fargen troverdig, og skiller personen seg fra bakgrunnen? Rett det som trenger retting, ta et nytt kort opptak og noter innstillingene. Når gjesten kommer, sett vedkommende i stolen, ta ett siste kort opptak med ham eller henne, og gjør bare de små justeringene som trengs. Da er du klar til å starte uten å måtte avbryte senere.