Sjekkliste for refleksjoner: dette bør du gå gjennom før du bestemmer deg

Når jeg kommer inn i et rom der intervjuet skal tas opp, rører jeg ikke utstyret de første minuttene. Jeg setter meg på stolen den intervjuede skal bruke og ser mot kameraposisjonen. Det som speiler seg i øynene mine, speiler seg også i linsen. Vinduer, glassdører, innrammede bilder, en blank skapfront bak kameraet: alt dette er mulige kilder.

Mange begynner motsatt og flytter lamper før de vet hva problemet egentlig er. Det gir ofte en ny refleksjon i stedet for færre. Sjekklisten under er laget for å gjøre rekkefølgen tydelig, slik at du bestemmer deg på grunnlag av det du faktisk ser, og ikke av vane.

Gå gjennom punktene i ro og mak. Et intervju tåler fem minutters forberedelse bedre enn en time med feilsøking midt i samtalen.

• Sitt der den intervjuede skal sitte og se mot kameraet
• Noter alle blanke flater i synsfeltet
• Merk hvor dagslyset kommer inn

Briller er den vanligste årsaken til at et opptak må tas om igjen. Refleksjonen i glasset kommer fra en lyskilde som står i omtrent samme vinkel som kameraet, speilvendt. Det betyr at du ofte kan løse det uten å endre lyset i det hele tatt.

Prøv først å heve hovedlyset og vinkle det litt nedover, slik at refleksjonen havner under glassflaten. Hjelper ikke det, kan du flytte lampen lenger til siden. Be gjerne den intervjuede om å vippe brillene svakt fremover, eller bytt til en kamerahøyde litt over øyenhøyde.

Husk at en stor, myk lyskilde gir en større refleksjon enn en liten. Du kan derfor ende med å velge mellom mykt lys og en ren brille. Vurder hva intervjuet trenger, og vær ærlig om at noen briller med kraftig antirefleksbehandling eller sterk krumming ikke lar seg temme fullt ut.

• Hev hovedlyset og vinkle det nedover
• Flytt lampen lenger ut til siden
• Be om en liten vipp på brillene

Et vindu i bildet gir to problemer: det speiler seg i blanke flater, og det endrer fargetemperaturen mot lampene. Første spørsmål er om vinduet kan stå bak kameraet, på siden av den intervjuede, eller må dekkes helt.

En tynn gardin eller en diffusjonsduk fester på glasset dempar kontrasten og fjerner de skarpeste speilingene. Et svart tøystykke på en stativarm, ofte kalt flagg, stopper lys du ikke vil ha. Noen ganger er det beste valget å bruke vinduet som hovedlys og la lampene fylle skyggesiden.

Dagslys skifter underveis, spesielt på høsten når skyene flytter seg og sola står lavt. Jeg tar derfor alltid et testopptak mot slutten av forberedelsen og ser på det igjen like før intervjuet begynner. Det som så riktig ut for en halv time siden, kan ha endret seg.

• Bestem om vinduet skal være lyskilde eller sperres ute
• Bruk diffusjon eller flagg på stativ
• Sjekk dagslyset en siste gang før opptak

Bakgrunnen kan speile lampene dine. Et glassbord, en maleriramme med glass, en polert dør eller et whiteboard fanger lyset og lager lyse flekker som trekker blikket bort fra ansiktet. Disse flekkene ser du ofte tydeligere på skjermen enn med øyet.

Løsningen er sjelden å fjerne alt. Vink ut lampen litt, drei det blanke objektet noen grader, eller flytt intervjuet noen meter. En matt stoffbit hengt over rammen gjør jobben på et minutt. Skal du gjøre lyset mykere, sørg for at den myke flaten ikke selv blir en speiling i noe blankt.

Be om lov før du flytter eller dekker møbler og gjenstander som ikke er dine. Skriv ned hvordan ting sto, så du setter dem tilbake. Det er et praktisk poeng, men også en høflighet som gjør neste besøk enklere.

• Se etter lyse flekker på skjermen, ikke bare med øyet
• Drei eller dekk blanke objekter
• Skriv ned hvordan rommet sto før du endrer det

Ikke alle refleksjoner lar seg fjerne. Et lite rom med glassvegger på to sider gir få muligheter, uansett hvor mye utstyr du har med. En polarisasjonsfilter foran linsen kan dempe speilinger i glass og vann, men virker bare i visse vinkler og koster lys.

Jeg sier det rett ut til deltakerne på kurset: resultatet blir ikke likt fra rom til rom, og du bør heller velge det rommet som gir minst problemer enn å love det perfekte. Hvis en refleksjon blir værende, vurder om den er forstyrrende nok til å bety noe for seeren, eller om den bare plager deg som har stirret på bildet i en time.

Et rolig, middels godt bilde med lyd som er klar, tjener intervjuet bedre enn et overarbeidet bilde der alle har mistet tålmodigheten.

• Små rom med mye glass gir få valg
• Polarisasjonsfilter hjelper bare i bestemte vinkler
• Velg heller et bedre rom enn mer utstyr

Når listen er gått gjennom, stiller jeg meg tre spørsmål. Ser jeg refleksjonen i testopptaket, på normal skjermstørrelse og fra normal betraktningsavstand? Kan jeg fjerne den med en enkel justering, eller krever den en større omlegging? Og er det verdt tiden jeg har før intervjuet?

Svarer jeg ja på det første og nei på det siste, flytter jeg heller intervjuet eller aksepterer en mildere løsning. Det er en praktisk avgjørelse, ikke et nederlag. Å vite når man skal stoppe er en del av håndverket.

Skriv gjerne ned hva du gjorde og hva som virket. Neste gang du kommer til et lignende rom, har du et utgangspunkt, og du slipper å lete etter løsningen fra begynnelsen.

• Ser jeg refleksjonen i testopptaket?
• Kan den fjernes med en enkel justering?
• Er det verdt tiden før intervjuet starter?