Lysplassering i høstmørket: slik rigger du hovedlys og fyllys de neste ukene
Når dagslyset forsvinner tidligere, må lampene gjøre mer av jobben. Ola Bakken går gjennom hvordan du plasserer hovedlys, fyllys og kantlys når vinduet ikke lenger hjelper.
5 min lesetid
Når vinduslyset svikter
Fram til september kunne vi i verkstedene ofte la et stort vindu gjøre hovedjobben. Nå i midten av høsten er lyset utenfor både svakere og mer ustabilt. Det kan være klart ved ti og grått ved halv ett, og et intervju som tar en time får tre ulike lyssituasjoner uten at du har rørt en lampe.
Det er derfor jeg anbefaler å flytte hovedlyset over på en lampe du selv styrer. Vinduet kan fortsatt brukes, men som en kilde du regner med litt, ikke som grunnlaget. Da slipper du å justere eksponeringen midt i en samtale fordi en sky gikk forbi.
Jeg ser at mange deltakere venter for lenge med denne omleggingen. De tenker at vinduet har fungert før, og oppdager først i redigeringen at halve intervjuet har skiftet farge og lysstyrke.
- Vurder vinduet som støtte, ikke som hovedlys
- Sjekk rommet på samme tid som intervjuet skal tas opp
- Ta et testopptak før gjesten kommer
Hovedlyset: høyde og vinkel
Hovedlyset er den lampen som former ansiktet. Sett den til siden for kameraet, omtrent 30 til 45 grader fra aksen mellom kamera og gjest, og løft den litt over øyehøyde slik at lyset faller svakt nedover. Da får ansiktet form uten harde skygger under haken.
Avstanden betyr mer enn de fleste tror. Jo nærmere lampen står, jo mykere og mer omsluttende blir lyset, men jo raskere faller det også av over ansiktet. Står den langt unna, blir lyset jevnere, men hardere. I et vanlig kontorrom finner du ofte et godt kompromiss rundt en til halvannen meter.
Bruk en softbox eller en diffusor foran lampen når du kan. Det gjør overgangen mellom lys og skygge langsommere, og det tilgir små bevegelser fra den som sitter foran kameraet.
Fyllys: hvor mye skygge vil du beholde
Fyllyset står på motsatt side av hovedlyset og lyser opp skyggesiden. Poenget er ikke å fjerne skyggen, men å bestemme hvor mørk den skal være. Et intervju om et alvorlig tema tåler gjerne mer kontrast enn en presentasjon av en ny ansatt.
I høstmørket er det fristende å skru opp fyllyset for å kompensere for at rommet generelt er mørkt. Gjør det heller ved å løfte hovedlyset, ikke ved å fylle skyggene helt igjen. Ellers ender du med et flatt bilde der alt ser likt belyst ut.
En enkel hvit flate, som en skumplate eller et laken på et stativ, fungerer ofte like bra som en egen lampe. Den kaster tilbake lys fra hovedkilden og gir en myk, rolig fylling som ikke trenger strøm.
- Start med fyllyset slått av og legg det til gradvis
- Holdt det alltid svakere enn hovedlyset
- Se på skyggesiden på en skjerm, ikke bare med øyet
Kantlys når bakgrunnen er mørk
Kantlyset står bak gjesten, litt til siden og høyt, og tegner en tynn lysende kant langs hår og skuldre. Det er nyttig når rommet er mørkt og gjesten har mørke klær, for da løsner personen fra bakgrunnen i stedet for å smelte inn i den.
Høsten gir deg flere slike situasjoner. Møterom og kontorer med dårlig takbelysning blir fort mørke, og en lav bakgrunn sluker alt. Et lite kantlys, dempet til et par prosent av hovedlysets styrke, gjør ofte nok.
Pass på at lampen ikke treffer linsen. Skjerm den med en flagg eller en stang som kaster skygge fra kameraet, ellers får du refleksjoner og tåkete kontrast i bildet.
Det utstyret og rommet ikke kan love
Jeg vil være ærlig om grensene. Med én hovedlampe og en liten reflektor får du et godt resultat i et rom med nøytrale vegger og en rimelig takhøyde. Har rommet lave tak, mørkt tre eller store glassflater, endrer det hva lyset gjør, og samme oppsett gir ikke samme bilde.
Det er ikke en feil ved oppsettet, det er rommet som setter rammene. Derfor tar vi alltid et testopptak før intervjuet og ser på det samme sted som opptaket skal gjøres. Det som fungerte i verkstedet i Larvik, må kanskje justeres hos deg.
Litt tålmodighet her sparer mye arbeid senere. Det er bedre å bruke ti minutter på å flytte en lampe enn å prøve å redde bildet i etterarbeidet.
- Lave tak gir sterkere skygger under haken
- Mørke vegger sluker fyll og kantlys
- Blanke flater kan kaste lyset tilbake
En enkel rekkefølge å følge
Når du rigger opp, hjelper det å jobbe i en fast rekkefølge. Sett først gjesten på plass og bestem hvor kameraet skal stå. Plasser deretter hovedlyset og juster høyde og avstand. Legg til fyllys eller reflektor, og til slutt kantlys om rommet trenger det.
Ta et kort testopptak etter hvert steg, og se på bildet i stedet for å stole på øyet. Kameraet og øyet ser ulikt, og det som virker greit i rommet, kan se flatt ut på skjermen. Be gjesten snakke i noen sekunder slik at du ser hvordan lyset treffer ansiktet i bevegelse.
Skriv gjerne ned avstander og høyder når du er fornøyd. Da kan du bygge opp samme oppsett raskt neste gang, selv om du må justere det for et annet rom.
Høsten krever at du bygger lyset selv i stedet for å låne det fra vinduet. Start med et stabilt hovedlys, fyll skyggene forsiktig, legg til et lite kantlys ved behov, og test alltid i rommet du faktisk skal filme i. Rommet setter grenser du må respektere, og et rolig testopptak før intervjuet er den beste måten å finne dem på.