starrajo
← Blogg
Flere kameraer

Hvorfor ser to kameraer ulike ut, selv med samme innstillinger?

Et spørsmål vi får ofte: hvorfor blir fargene ulike når begge kameraene står på samme verdier? Her går jeg gjennom årsakene og hva du kan gjøre i praksis.

Ola Bakken

5 min lesetid

Hvorfor ser to kameraer ulike ut, selv med samme innstillinger?

Spørsmålet vi hører oftest

I verkstedene kommer samme spørsmål igjen og igjen: jeg har stilt begge kameraene på 1/50, blender 2,8 og 5600 kelvin, så hvorfor ser den ene klippen varmere ut enn den andre? Svaret er kort, men det tar litt tid å forklare. Innstillingene er bare en del av bildet. Hvert kamera tolker lys på sin egen måte, og det gjelder også to kameraer av samme modell.

Som kursassistent ser jeg det hver gang to deltakere sammenligner skjermene sine. De blir ofte overrasket over at tallene stemmer, men bildene ikke gjør det. Det er ikke feil på utstyret. Det er slik sensorer, fargeprofiler og objektiver fungerer. Poenget med denne artikkelen er å vise hvor forskjellene kommer fra, slik at du vet hva du skal lete etter.

Først forklarer jeg årsakene, deretter går jeg gjennom en rekkefølge som fungerer i et vanlig rom.

Hva som faktisk er forskjellig mellom kameraene

Den første årsaken er sensoren. Ulike modeller har ulik fargegjengivelse, selv når hvitbalansen er satt til samme tall. Én produsent legger litt mer grønt i skyggene, en annen litt mer magenta i hudtoner. Det er ikke noe du ser i menyen, men det viser seg når bildene legges ved siden av hverandre på tidslinjen.

Den andre årsaken er bildeprofilen. Hvis det ene kameraet filmer i en flat logprofil og det andre i en vanlig profil, vil kontrast og metning ligge langt fra hverandre. Selv to kameraer med nominelt samme profil kan avvike litt etter fastvareoppdateringer eller egne justeringer.

Den tredje årsaken er objektivet. Gammelt glass og nytt glass gir ulik kontrast og ulik farge i overgangene. Dessuten oppgir objektiver blenderåpning som teoretiske verdier, og faktisk lysgjennomgang kan variere med en tredjedels blenderstopp.

Til sist spiller selve rommet inn. Kameraene står på ulike steder og ser ulike deler av rommet, så de kan fange opp farget lys fra en vegg eller et vindu forskjellig.

  • Sensorer tolker farge ulikt, også innen samme modell
  • Bildeprofil og fastvare kan avvike uten at du merker det
  • Objektiver slipper gjennom litt ulik mengde lys og farge

Slik gjør du det i praksis, steg for steg

Jeg anbefaler alltid samme rekkefølge. Start med å låse alt som kan låses: samme bildeprofil, samme oppløsning, samme bildefrekvens og samme lukkertid på alle kameraene. Sett hvitbalansen manuelt og ikke på auto. Auto-hvitbalanse velger forskjellig fra kamera til kamera, og den kan endre seg midt i intervjuet.

Deretter bruker du ett referansekort, gjerne et nøytralt grått kort, plassert der den intervjuede skal sitte. La hvert kamera ta opptak av kortet i det samme lyset og juster hvitbalansen mot det. Dette tar to minutter og sparer mye tid i redigeringen.

Til slutt justerer du eksponeringen. Bruk ISO og blenderåpning slik at kortet ligger på omtrent samme nivå på alle skjermene, helst målt med et bølgeformmonitor hvis kameraet har det. Ikke stol på øyet alene, for skjermene på kameraene har ulik lysstyrke og gir et misvisende inntrykk.

Når dette er gjort, ta et kort testopptak med en person i stolen og se på klippene side om side før du starter det egentlige intervjuet.

  • Lås profil, bildefrekvens og lukkertid først
  • Sett hvitbalansen manuelt mot et grått kort
  • Sammenlign testklipp side om side før opptak

Når kameraene er ulike modeller

Mange av deltakerne våre har ett kamera de eide fra før og et nytt de har lånt eller kjøpt. Det går fint, men forvent ikke at de blir identiske. Målet er at de ser ut til å høre sammen, slik at en klipper ikke merker overgangen når det byttes vinkel.

Velg gjerne ett av kameraene som referanse, vanligvis det med mest nøytral fargegjengivelse, og tilpass det andre mot det. Det er enklere enn å møtes på midten. Hvis det ene kameraet har dårligere ytelse ved høy ISO, la det stå nærmere lyset og bruk lavere ISO der.

Noen forskjeller lar seg ikke fjerne i opptaket. Da tar du dem i etterbehandlingen med en enkel fargekorrigering per kamera. Det er helt vanlig og ikke noe tegn på at oppsettet var dårlig. Poenget med et godt oppsett er at korrigeringen blir liten, ikke at den blir null.

Vær også ærlig mot deg selv om hva utstyret klarer. Et rimelig kamera og et dyrere kamera vil alltid gi litt ulikt resultat i mørke rom, og det er greit å vite før du lover noe til kunden.

Vanlige feller som lurer deg

Den hyppigste fella er blandet lys. Hvis det kommer dagslys fra et vindu mens lampene er varmere, vil kamera nær vinduet se en annen fargetone enn kamera lenger inne. Da hjelper det ikke å matche hvitbalansen på kortet, for lyset selv er ulikt avhengig av hvor du står. Det beste er å dempe vinduet eller velge en plassering der begge kameraene ser samme blanding.

Den andre fella er å endre noe underveis. Én deltaker justerte eksponeringen på kamera to etter fem minutter fordi det så mørkt ut på den lille skjermen, og klippene passet aldri sammen etterpå. Noter innstillingene, og rør dem ikke uten grunn.

Den tredje fella er varme. Små kameraer som går lenge kan skifte litt i fargen, særlig i et lunt rom på en kald høstdag når oppvarmingen står på. La dem stå på en stund før testopptaket slik at de er stabile.

Til sist: ikke bruk autofokus på ulike innstillinger mellom kameraene. Ulik fokusoppførsel gir ulik opplevd skarphet, og det ser ut som fargeforskjell for mange.

  • Blandet lys fra vindu og lamper gir ulik farge per posisjon
  • Endre ikke innstillinger midt i opptaket
  • La kameraene bli varme før testopptaket

To kameraer blir aldri helt like, men de kan komme så nær hverandre at ingen ser skjøten. Lås innstillingene, sett hvitbalansen mot et grått kort, sammenlign testklipp og ta det som gjenstår i fargekorrigeringen. Vær ærlig om hva utstyret og rommet tillater. Det er bedre å love et godt, sammenhengende resultat enn et identisk.