Hva «flagg» og «diffusjon» betyr når du skal dempe refleksjoner

Første gang jeg hørte noen be om «et flagg» på et kurs, lette jeg etter en stang med tøystykke. Det som kom, var en svart plate på en stativfot. Slike ord dukker opp i hver eneste lysprat, og de gjør at nybegynnere føler seg utenfor. Men bak ordene ligger enkle ting du allerede kjenner fra hverdagen: skygge og dempet lys.

I denne teksten tar jeg for meg to fagord som gjelder refleksjoner, nemlig flagg og diffusjon. Refleksjoner er ofte det som ødelegger et ellers godt intervjuopptak: et vindu som speiler seg i brillene, en lampe som blinker i en blank bokhylle, en skjerm som lyser i ansiktet.

Jeg skriver som kursassistent, så jeg ser hver uke hva deltakerne snubler i. Ordene er sjelden problemet. Problemet er at ingen har forklart dem med et bilde du kan huske.

Et flagg er en flate som blokkerer lys. Den kan være svart stoff, en kartongplate eller en jakke på en stol. Den skal ikke gi lys, bare hindre at lyset treffer noe du ikke vil ha det på. Svart er vanligst fordi den ikke kaster lyset videre.

Tenk deg at en lampe skinner mot intervjuobjektet, men litt av lyset sprer seg til en blank vegg bak. Setter du et flagg mellom lampen og veggen, forsvinner det lysskjæret. Ansiktet er like belyst som før, men veggen blir roligere.

Flagget virker best når det står nær lampen og er stort nok til å dekke strålen fra siden. Står det langt unna, kaster det en myk og uklar skygge som ofte ikke rekker dit du trenger den. Prøv deg frem ved å flytte det noen centimeter om gangen og se på skjermen.

• Svart flate tar bort lys uten å sende det videre
• Plasser flagget nær lampen, ikke nær motivet
• Flytt det i små steg og se på bildet underveis

Diffusjon betyr at lyset sendes gjennom noe halvgjennomsiktig, slik at det sprer seg. Skyer gjør det med sollys, og en gardin gjør det med vinduslys. I en rigg bruker vi en ramme med hvit stoffduk eller en softbox, som har diffusjonen bygget inn.

Hvorfor hjelper det mot refleksjoner? En liten, hard lyskilde gir en liten, skarp refleks i brillene, som et lysende punkt. En stor, myk kilde gir en bredere og svakere refleks, og den er ofte lettere å leve med eller flytte. Diffusjon fjerner ikke refleksjonen, den gjør den mindre påtrengende.

Husk at diffusjon sluker lys. Setter du duk foran lampen, trenger du å åpne blenderen, øke ISO eller flytte lampen nærmere. Det er en vanlig overraskelse for dem som tror myk betyr gratis.

Bak mange refleksjoner ligger en enkel regel: lyset spretter bort fra en blank flate i samme vinkel som det kom inn med. Står kameraet slik at det fanger denne retningen, ser du lampen i flaten. Står det litt til siden, ser du den ikke.

Dette er grunnen til at en liten flytting av en lampe eller en stol kan fjerne en refleks helt. Du trenger ikke fjerne brillene eller dekke til vinduet hvis du heller endrer vinkelen. Hev lampen litt, og refleksen i brillene glir ofte ned og vekk fra glasset.

På kurset lar vi deltakerne gjøre dette med en blank tallerken og en lommelykt. Det tar to minutter, og de fleste sier etterpå at de aldri så på lys på den måten før. Regelen gjelder bokhyller, innrammede bilder og pc-skjermer like godt.

• Rett refleks følger samme vinkel inn som ut
• Hev eller senk lampen før du ber noen ta av brillene
• Vri blanke flater noen grader bort fra kameraaksen

Jeg skal være ærlig om grensene. Noen rom lar seg ikke temme med et flagg og en duk. Store vinduer rett bak kameraet, speilglass i en hel vegg eller tykke, buede brilleglass kan gi refleksjoner som bare delvis lar seg dempe. Utstyret du har med, setter også en grense, for et lite flagg dekker lite.

Da hjelper det å velge et annet sted å sitte i rommet, trekke for gardiner eller gå inn på et testopptak og se hva som faktisk er mulig. Ikke lov deg selv, eller den du filmer, et feilfritt bilde på forhånd. Resultatet er ikke likt fra rom til rom.

Min vane er å ta et kort testopptak mens intervjuobjektet snakker og beveger hodet. Refleksjoner endrer seg med minste vridning, og det som ser rent ut i stillstand, kan blinke når personen nikker.

Når du kommer til et rom og ser en refleks, går jeg gjennom det samme i samme rekkefølge. Først finner jeg kilden: er det vinduet, en lampe eller noe jeg selv har satt opp? Deretter prøver jeg å flytte vinkelen, så å sette inn et flagg, og til slutt å myke opp med diffusjon.

Rekkefølgen har en grunn. Å flytte noe koster ingenting, et flagg koster lite lys, mens diffusjon koster mest lys og tid. Starter du med det dyreste, bruker du krefter på noe du kanskje ikke trengte.

Til slutt ser jeg på skjermen og ber personen snu hodet litt til hver side. Er refleksen borte i alle de stillingene, er jeg ferdig. Er den ikke det, tar jeg ett steg til, og tar helst en kopp kaffe før neste.

• Finn kilden til refleksen først
• Flytt vinkel, deretter flagg, til slutt diffusjon
• La personen vri hodet og sjekk bildet i alle stillinger