Fem feil i vurdering, oppsett og testopptak, og hvordan du unngår dem

Den vanligste feilen jeg ser på kursene, er at rommet vurderes på tre minutter mens utstyret allerede bæres inn. Da blir plasseringen bestemt av hvor stikkontakten er, ikke av hva rommet tåler. Vinduer, hvite vegger og lave tak setter grenser som du bør kjenne før første lampe står.

Bruk heller litt tid på en rolig runde. Hvor kommer dagslyset fra, og endrer det seg i løpet av intervjuet? Hvor står den intervjuede når hun sitter, ikke når hun står og ser seg rundt? Hvilke flater kan kaste farget lys på ansiktet? Disse spørsmålene koster ingenting og sparer deg for omrigging etterpå.

I en høstuke som nå, med lavt og skiftende sollys, betyr dette ekstra mye. Et vindu som ga fint sidelys klokken ti, kan være mørkt eller blendende to timer senere.

• Gå gjennom rommet før du pakker ut noe
• Sjekk hvor dagslyset kommer fra og hvordan det endrer seg
• Se etter flater som farger lyset

Mange setter opp kamera og stativ først fordi det føles som begynnelsen på jobben. Men kameraets plassering avhenger av hvor lyset kan stå og hvor bakgrunnen blir bra. Rigger du kameraet først, ender du ofte med å flytte det tre ganger.

Rekkefølgen jeg underviser i, er enkel: bestem stol og bakgrunn, sett hovedlyset, vurder fyll og kantlys, og først deretter finn kameraposisjonen og bildeutsnittet. Da er det lyset som styrer, og kameraet følger etter.

Det betyr ikke at du skal ignorere kameraet i vurderingen. Du må vite omtrent hvilken linse du bruker og hvor langt unna du kan stå. Men selve stativet kan vente til lyset er på plass.

Skjermen på kameraet lyver pent. Den er liten, lyset i rommet påvirker hvordan du ser den, og detaljer i skygger og lyse partier forsvinner. Et testopptak på minst et par minutter, sett på en større skjerm, viser ting du ellers oppdager først i klipperommet.

Ta opptaket med den som skal intervjues, eller med noen i samme rolle. Be vedkommende snakke i vanlig tempo, bevege hendene og se opp og ned. Se etter blanke pannepartier, øyne i skygge, briller som fanger lampene og bakgrunner som flyter sammen med skuldrene.

Lyden hører også med. Surr fra et lysarmatur eller en kjølevifte hører du ikke alltid i rommet, men den kommer tydelig frem på hodetelefoner.

• Opptak på minst to minutter, ikke bare noen sekunder
• Se det på en større skjerm enn kameraets
• Lytt med hodetelefoner for surr og klikk

Et oppsett som fungerte godt på et kontor, blir ikke likt i en kjeller eller et kjøkken. Takhøyde, veggfarger og vinduer endrer alt. Utstyret setter dessuten egne grenser: en liten lampe gir ikke mykt lys på stor avstand, og et kamera med lite sensor har mindre rom for feil i svakt lys.

Jeg liker å si dette åpent, både til deltakerne og til dem som bestiller oppsett. Målet er ikke identiske bilder i hvert rom, men bilder som holder jevn kvalitet og ser ut som hører til samme serie. Det er noe annet, og mer realistisk.

Hvis du filmer flere intervjuer i ulike lokaler, bestem på forhånd hva som skal være felles: omtrent samme utsnitt, samme fargetone, samme kameravinkel. Resten må du tilpasse underveis.

Intervjuobjekter kommer ofte tidlig eller har lite tid. Fristelsen er å kutte testopptaket og håpe det går bra. Da er det lurt å ha planlagt tiden på forhånd, slik at vurdering og oppsett er ferdige før gjesten kommer.

Kom i god tid, gjerne en time før for enkle oppsett. Ha en kort sjekkliste: lys stående, kamera på plass, lyd testet, batterier og kort kontrollert. Når gjesten stiller seg, trenger du bare finjustere.

Og vær tålmodig med deg selv. Det tar tid å lære å se hva som er galt i et bilde. Jo flere testopptak du gjør, desto fortere ser du det.

• Rigg ferdig før gjesten ankommer
• Bruk en fast sjekkliste hver gang
• Ha en reserveplan hvis lyset i rommet endrer seg

De tre stegene henger sammen: vurderingen forteller deg hva du kan gjøre, oppsettet gjør det, og testopptaket viser om det virket. Hopper du over ett, får du ofte problemer i neste.

Skriv ned hva som fungerte i hvert rom, med en enkel skisse av hvor lampene stod. Neste gang du kommer tilbake, har du et utgangspunkt. Over tid blir du mer trygg, og feilene blir færre og mindre.

På kursene bruker vi mye tid på akkurat dette, med praktiske øvelser der hver deltaker prøver alle tre stegene selv.