Avstand og dybdeskarphet: slik løsner du intervjuobjektet fra veggen

Når deltakerne på kurset ber om hjelp til å få personen til å «stå ut» fra bakgrunnen, begynner jeg alltid med målebåndet. Det billigste og mest effektive verktøyet for separasjon er avstand. Setter du den intervjuede rett foran en vegg, deler person og vegg samme lys, og øyet har lite å skille dem på. Flytter du stolen en til to meter frem, får du to soner du kan styre hver for seg.

I et vanlig kontor eller møterom er ikke dette alltid mulig. Rommet er kanskje fire meter bredt, og stolen må stå der pluggen sitter. Da er det ærligere å si at separasjonen blir mindre enn vi ønsker, og å velge andre grep, enn å love et resultat rommet ikke kan gi.

Jeg måler derfor alltid først: avstand fra kamera til person, fra person til bakgrunn, og hvor mye plass det er bak kamera. Disse tre tallene avgjør hvilke av de andre metodene som i det hele tatt er aktuelle.

• Mål avstand kamera–person og person–bakgrunn før du rigger lys
• Én til to meter bak personen gir tydelig forskjell
• Er rommet for lite, velg andre metoder i stedet for å tvinge frem effekten

Dybdeskarphet styres av tre ting samtidig: blenderåpning, brennvidde og hvor nær kameraet står. Mange tenker bare på blenderen. En åpen blender som f/2.8 gir uskarp bakgrunn, men flytter du kameraet nærmere og zoomer ut, mister du noe av den effekten igjen. Å trekke kameraet bakover og bruke lengre brennvidde gir ofte mer uskarphet enn å åpne blenderen ett trinn til.

Det har en pris. Åpen blender gir smal skarphetssone, og hos en person som beveger hodet mye kan øynene falle utenfor. Til lengre intervjuer anbefaler jeg som regel litt mer blender enn teorien sier, og heller mer avstand til bakgrunnen.

Dette er også et sted hvor utstyret setter grenser. Et kamera med liten sensor og et lyssvakt objektiv gir mindre uskarphet enn et med stor sensor, og det kan ikke rettes opp med innstillinger alene. Vi sier det rett ut på kurset, slik at ingen kjøper utstyr på feil forventning.

• Lengre brennvidde og mer avstand gir ofte mer uskarphet enn åpnere blender
• Kontroller at øynene er skarpe, ikke bare ørene
• Liten sensor og lyssvakt objektiv gir mindre uskarphet

Kantlys er en lampe bak og til siden for personen, rettet slik at den treffer skulder og hår. Resultatet er en svak lys kant som tegner omrisset. Vi bruker det når bakgrunnen er mørk eller lik klærne, for eksempel en mørk genser mot en mørk vegg. Da hjelper ikke avstanden alene.

Kantlyset skal være svakere enn hovedlyset, ofte bare en brøkdel. Er det for sterkt, ser det ut som en glorie og trekker blikket bort fra ansiktet. Jeg starter med lampen dempet og øker til kanten så vidt kan sees på monitoren, ikke bare i øyet, for kameraet ser annerledes enn vi gjør.

Pass på at lampen ikke havner i bildet og at den ikke lyser rett inn i objektivet. Et lite flagg eller en svart kartongbit på stativet løser som regel begge deler. Lysdiagrammene i kurset viser vinkler for kantlys fra begge sider.

• Kantlys bak og til siden, svakere enn hovedlyset
• Vurder på monitoren, ikke bare med øyet
• Bruk flagg mot gjenskinn i objektivet

Et eget lys på bakgrunnen gir deg kontroll over lysforskjellen mellom person og vegg. Prinsippet er enkelt: gjør bakgrunnen litt mørkere enn ansiktet, eller gi den en annen tone. Ansiktet skal være det lyseste området i bildet, og bakgrunnen kan gjerne ligge ett til to trinn under.

Det vanligste problemet er at hovedlyset også treffer veggen. Da blir bakgrunnen flat og lys, og personen forsvinner. Vi flytter lampen lenger fra veggen, snur den litt, eller bruker en skjerm som stopper lyset. Av og til er det nok å slå av en taklampe som gir uønsket lys bakfra.

Et enkelt lysdiagram hjelper her: tegn rommet ovenfra, med person, kamera, vegg og alle lyskilder, og merk av hvor hver stråle faller. Deltakerne på kurset tegner diagrammet før de rigger, og det sparer ofte en halv time med prøving og feiling.

• Ansiktet lysest, bakgrunnen ett til to trinn lavere
• Hold hovedlyset unna veggen med avstand eller skjerm
• Tegn lysdiagram før du rigger

Ikke all separasjon kommer fra lys. Fargeforskjell fungerer også: en person i lys jakke mot en mørkere vegg, eller en varm hudtone mot en kjøligere bakgrunn. Vi ber derfor gjerne den intervjuede si hva hun eller han kommer i, og tar en titt før dagen starter.

Det samme gjelder rommets innhold. Skarpe linjer bak hodet, som dørkarmer, bokhyller eller vindusrammer som skjærer gjennom ørene, trekker oppmerksomheten bort. Skift stolens plassering noen titalls centimeter, og linjene faller ofte et bedre sted.

Dette er håndverk uten dyrt utstyr, og her ligger mye av det som skiller et ryddig intervju fra et rotete. En planke på stativet, en tøybit eller et par flyttede planter kan gjøre mer enn en ny lampe.

• Spør om klær i forkant, unngå samme tone som bakgrunnen
• Sjekk linjer som skjærer gjennom hodet
• Flytt møbler og gjenstander før du kjøper mer utstyr

Før intervjuet tar vi alltid testopptak med personen på plass. Se bildet på en monitor, helst større enn kameraets lille skjerm, og sjekk at kantene er synlige, at bakgrunnen ikke trekker blikket og at skarpheten holder om personen lener seg frem.

Vi lover ikke samme resultat i alle rom. Lav takhøyde, lite avstand, mye blanke flater eller vinduer som skifter lys gjennom dagen setter reelle grenser, og de samme innstillingene gir ulikt bilde fra sted til sted. Poenget med testopptaket er å oppdage dette mens du fortsatt kan gjøre noe med det.

Skriv ned avstander og innstillinger etter hver jobb. Neste gang du står i et nytt rom, har du en referanse å justere fra, ikke en oppskrift du må følge til punkt og prikke.

• Test med personen på plass, på en større monitor
• Skriv ned avstander og innstillinger
• Rommets grenser tas opp åpent, ikke skjules